Energikartleggingsforskriften – alt du trenger å vite

Mange har hørt om «energikartleggingsforskriften», men hva betyr den i praksis? Hvem må følge reglene, og hva får man igjen for en kartlegging? Denne artikkelen gir deg en oversikt over kravene og hvordan bedrifter kan bruke dem til sin fordel.

Energikartleggingsforskriften skal gi store bedrifter oversikt, reduserte kostnader og bedre bærekraft.

Hvem gjelder reglene for? (§ 3)

Forskriften gjelder for store bedrifter. «Store» er definert ut fra to kriterier. En bedrift regnes som stor dersom den enten:

• Har mer enn 250 ansatte, eller

• Har et årlig energiforbruk som overstiger 2,5 GWh

Hvis en bedrift oppfyller ett av disse kriteriene, må den gjennomføre en energikartlegging minst hvert fjerde år. Dette er ikke et engangskrav, men en prosess som skal gjentas jevnlig slik at tiltakene alltid er oppdatert. På den måten sikrer myndighetene at energiarbeidet blir en kontinuerlig del av virksomheten.

Hva er en energikartlegging? (§ 4)

En energikartlegging kan sammenlignes med en helsesjekk for en bedrift – men her handler det om energibruken. Kartleggingen er en systematisk gjennomgang av hvordan energi brukes, hvor mye som brukes, og hvor det finnes muligheter til å bruke mindre. Prosessen skal:

• Gi en samlet oversikt over all energibruk i virksomheten.

• Identifisere steder med unødvendig eller for høy bruk av energi.

• Foreslå konkrete tiltak for å spare energi.

• Vurdere lønnsomheten av tiltakene gjennom kost/nytte-beregninger.

• Se både på raske gevinster (for eksempel styring av lys) og langsiktige tiltak (for eksempel investering i ny teknologi).

Resultatet av kartleggingen er en rapport som fungerer som en oppskrift på hvor bedriften kan spare mest, og gir et godt grunnlag for å prioritere hva som bør gjøres først.

Andre måter å oppfylle kravet på (§ 5)

Det er ikke alltid nødvendig å lage en helt ny kartlegging. Dersom en bedrift allerede har et godkjent styringssystem som dekker kravene, kan dette brukes som erstatning. Eksempler på slike systemer er:

• ISO 50001, en internasjonal standard for energiledelse.

• Andre sertifiseringsordninger eller miljøledelsessystemer som dekker de samme kravene.

Dette gir bedriften fleksibilitet og mulighet til å bygge videre på arbeid de allerede har startet.

Rapportering til NVE (§ 6)

Når kartleggingen er gjennomført, stopper det ikke der. Bedriften må rapportere til NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat). Rapporteringen skjer gjennom NVEs digitale rapporteringsløsning og skal vise:

• At kartleggingen faktisk er utført.

• Hvilke deler av bedriften som ble undersøkt.

• En kort oppsummering av funn og foreslåtte tiltak.

Hele rapporten trenger ikke sendes inn, men den må være tilgjengelig dersom NVE ber om å se den. Dette sikrer at bedriften alltid kan dokumentere jobben som er gjort.

Tilgjengeliggjøring av resultater (§ 7)

Kartleggingen er ikke bare for myndighetene. Resultatene skal gjøres tilgjengelige internt i bedriften. Ledelsen, økonomiavdelingen og andre beslutningstakere må ha tilgang til rapporten slik at den faktisk kan brukes til å iverksette tiltak. Poenget er at funnene ikke skal bli liggende i en skuff, men bidra til å endre hvordan bedriften jobber med energi i praksis.

Hvem kan utføre kartleggingen? (§ 8)

En energikartlegging kan ikke utføres av hvem som helst. Den må gjøres av en kvalifisert og uavhengig aktør. Denne aktøren skal ha kompetanse på:

• Energianalyse og vurdering av energibruk.

• Byggtekniske løsninger eller industrielle prosesser.

• Standardiserte metoder for beregning og rapportering.

Uavhengigheten er viktig for at resultatene skal være troverdige, og for at bedriften skal få anbefalinger som er til sitt eget beste – ikke styrt av leverandørinteresser.

Gjennomføringsplan (§ 9)

En energikartlegging ender ikke bare med en rapport. Etterpå må bedriften lage en plan for oppfølging. Dette blir en konkret handlingsplan som viser hvilke tiltak som skal gjennomføres, når de skal gjøres, og hvem som har ansvaret. Planen kan kobles til bedriftens større bærekrafts- eller miljøstrategi, og brukes aktivt i videre rapportering.

Hvorfor er dette en mulighet – ikke bare noe som er pålagt?

Mange bedrifter ser på forskriften som enda en byrde fra myndighetene. Men ser man nærmere etter, er dette en mulighet til å hente ut reelle gevinster. Energikartlegging kan gi:

• Reduserte kostnader: mindre energibruk betyr lavere utgifter.

• Sterkere beslutningsgrunnlag: tydelige tall og beregninger gjør investeringer enklere å prioritere.

• Bedre omdømme: resultater fra kartleggingen kan brukes i bærekraftsrapporter og til å vise kunder og samarbeidspartnere at man tar klimaansvar.

• Mulighet for støtte: mange tiltak kan få økonomisk støtte, for eksempel fra Enova, noe som gjør investeringene mer attraktive.

Hvordan Entro kan bidra

Entro er et av Norges mest erfarne miljøer innen energioptimalisering. Vi hjelper bedrifter med hele prosessen:

• Kartlegging som oppfyller alle krav i forskriften.

• Tiltakslister med beregninger, inkludert hvor mye energi og penger som kan spares.

• Støtte i søknadsprosesser til Enova og andre ordninger.

• Rådgivning og oppfølging helt frem til tiltakene faktisk er gjennomført.

For store bedrifter kan vi også tilby erfaring fra lignende prosjekter – enten det er i industri, eiendom eller landbruk – slik at dere får innsikt i hva andre har fått til.

Oppsummering

Energikartleggingsforskriften handler ikke bare om å krysse av på en sjekkliste. Den gir bedriftene et verktøy til å ta kontroll over energibruken, redusere kostnader og styrke posisjonen i et marked der bærekraft blir stadig viktigere.

Vil du vite hvordan Entro kan hjelpe? Fyll ut kontaktskjemaet eller ring oss direkte – vi tar en uforpliktende prat om hvordan dere kan bruke energikartlegging til deres fordel.