Bilde lånt av enova.no

Gjør klar for sommerdrift!

Slår dere av varmeanleggene deres helt?

Det finnes noen fordeler ved å ha anlegg som står i standby hele tiden. Men det er også forbundet med kostnader og risiko ved at uønskede hendelser inntreffer. Prinsippene nedenfor gjelder i hovedsak for vannbårne anlegg, men lignende problemstillinger gjelder også for bygg med panelovner som varmekilde.

Dagens SD-anlegg har som regel en funksjon hvor pumpene stopper ved en gitt ute temperatur. Denne temperaturen er ofte satt til 12-15°C, avhengig av type bygg. Pumpene stopper når utetemperaturen går over dette settpunkt og starter igjen først når utetemperaturen faller under dette settpunktet. Det skal poengteres at det pleier å være en såkalt «hysterese». Dette er et systemsettpunkt som sier noe om hvor mye utetemperaturen må avvike fra settpunktet før pumpen skal slås av, det pleier å være ca. ±1°C. Hvis pumpene står over tid vil SD-anlegget automatisk kjøre pumpene, dette kalles «mosjonering», slik at pumpene ikke setter seg fast.

Hvorfor er dette et problem?

De fleste sommernetter i Norge har lavere temperaturer enn det settpunktet som er satt. Spesielt på klare netter vil temperaturen synke. Men de følges ofte av klare solfylte dager, som igjen varmer opp bygget raskt. Denne type automatikk virker veldig bra ved overgang til vår og høst når temperaturen stiger om dagen og man ønsker å redusere pumpedriften. Om sommeren er det derimot ikke ønskelig å holde varme i varmesystemet og dra dette rundt i bygget til ulike sekundære systemer som radiatorer, varmluftsvifter, ventilasjon o.l.

Hva er det da som skjer i bygget?

Når pumpene får beskjed om å starte vil vannet i systemet begynne å sirkulere og i de fleste tilfeller vil temperaturen på vannet være lavere enn det varmekurven sier (en vanlig 80/20 kurve vil kalle på ca 30°C alt ved 13,5°C ute). Dette betyr at alt vannet i varmesystemet må varmes opp. De fleste sekundære systemer vil ikke ha noe varmebehov, men da har man allerede varmet opp alt vann i systemet og sirkulerer dette i bygget, noe som igjen fører til ledningstap. En kan også få en del uønskede følgeproblem grunnet lekkasjer i ventiler eller termostater som er justert slik at de kaller på varme, som må fjernes ved hjelp av kjøling senere (eller direkte, hvis de arbeider samtidig mot hverandre). I de fleste tilfeller gjør det ikke noe om byggets temperatur synker ned til 18-19° når solen kommer frem, lys og ventilasjon slås på og folk kommer i bygget vil temperaturen raskt stige.

Finnes det noen grunner til å ikke slå av varmeanlegget?

Det finnes bygg med spesielle behov, men også de fleste helsebyggene med overnatting vil klare seg uten varmeanlegg store deler av sommeren. Hvis det blir lange perioder med maks utetemperaturer lavere enn 15° bør man vurdere varmebehovet opp mot faktisk innetemperatur gjennom døgnet. Det samme kan gjelde for boenheter hvor avtalene tilsier at man må ha varmetilførsel ved en gitt utetemperatur. Skulle det være problemer kan de i mange tilfeller løses ved at man velger en annen varmeløsning for spesielle rom eller områder, f.eks. luft-luft varmepumpe eller elektrisk varmeovn.

Noen argumenterer for at varmesystemet begynner å lekke når man slår det av. Dette er en grunn til å ha service på anlegget og bytte ut de pakkingene som lekker, ikke å kjøre varmeanlegget gjennom hele sommeren.

Hva er løsningen?

Man kan slå av og «mosjonere» pumpene manuelt gjennom sommeren.

Automatikk/SD-anlegg som styrer sommestenging ved hjelp av kalender eller et valg (knapp) som setter varmeanlegget i «sommerstengt».

Hvis man har sommerfunksjon på ventilasjonsanlegget/-ene betyr det som regel avtrekkskompensert. Hvis temperaturen faller gjennom natten, vil ventilasjon raskt få temperaturen opp på normalt nivå igjen – ved hjelp av varmegjenvinner.

Prøv ut hvordan dette virker i ditt bygg. Mål/logg temperaturen over tid i noen utsatte rom når varmeanlegget er slått av og se hvor mye temperaturen synker gjennom natten og hvor lang tid dere benytter for å få den tilbake på et akseptabelt nivå.

Lag en rutine som gjør det enkelt for vikarer å starte opp varmesystemet, hvis utetemperaturen skulle synke såpass at det vil være behov for tilført varme over tid, ikke kun for en dag eller to.